Kropp, sinn og følelser har en gjensidig påvirkning på hverandre, understreker psykolog Sondre Risholm Liverød. Han forteller også om å feire det ufullkomne og at vi trenger både kaos og orden.

Han jobber i team med fem andre behandlere, der alle har forskjellig utdanningsbakgrunn. De leder forskjellige gruppetilbud, der pasientene skal delta i alle gruppene. 
– Jeg leder psykoterapigrupper, som inkluderer det jeg kaller biblioterapi. Der presenterer jeg psykologisk teori som vi bruke som et verktøy til å kaste lys over hvordan vi fungerer.

Kropp og psyke

Fysioterapeuten snakker om at det vi mennesker sliter med psykisk, også sitter i kroppen.
– Vi kan jobbe psykoterapeutisk med relevante problemstillinger, f.eks. lavt selvverd. Gjennom det kan man logisk erkjenne at man ikke er et dårligere menneske enn andre. Samtidig lever dette mønsteret også i kroppen. Hvis man fortsetter å gå rundt i verden med en resignert kroppsholdning, så kan det være at kroppen lurer oss tilbake i de gamle mønstrene. Så jeg må kanskje rette meg opp i ryggen og løsne opp i fysiske spenninger.

Risholm Liverød understreker behovet for å jobbe ovenfra og ned («top-down», slik at det vi forstår med hodet påvirker kroppen), samtidig som vi også jobber nedenfra og opp (bottom-up). Sistnevnte innebærer løse opp i fysiske spenninger og derigjennom også oppnå større psykisk fleksibilitet. 
– Jeg har stor respekt for de som jobber mer kroppsorientert og at ikke alt kan verbaliseres. Vi har også en kunst- og uttrykksterapigruppe, som prøver å gå inn i materien ikke gjennom språket, men mer gjennom et visuelt uttrykk. Formålet er da å synliggjøre og komme i kontakt med følelser, og at kroppen da kan være et verktøy. Vi jobber også med mindfulness og bevissthet om pusten. Alle de perspektivene hører godt sammen. 

Trenger mer mangfold

I psykisk helse er det en tendens til at med en gang noen slutter – annet enn hvis det er en psykolog eller en lege – så gjør de om den stillingen til en psykologstilling eller en legestilling, ifølge Risholm Liverød.
– Leger og psykologer er altså de som dominerer i psykisk helse (andrelinje-tjenesten). Jeg er usikker på om det er hensiktsmessig. Jeg tenker at det mentale, hvordan algoritmene i hodet fungerer, bare utgjør 25 % av det å være menneske. Jeg tror vi bør supplere det med å jobbe mer aktivt med kroppen.

Fremmedgjøring fra kroppen

De som kommer i behandling er ofte redde mennesker, forteller han.
– Når vi introduserer dem for fysisk trening, lærer de å skille mellom angst og at hjertet banker fort på grunn av trening. Hjertet slår begge stedene. Noen er så redd for kroppens utslag og har assosiasjoner til at det er livsfarlig. Noen puster nesten ikke i det hele tatt. Så bare det å lære å puste bedre, kan utgjøre en ganske stor forskjell. Jeg liker at vi jobber på mange områder samtidig, og ser at det er bra også for min egen del.

Kriser tvinger fram endring

– Er det ofte slik at vi først endrer oss når livet tvinger det fram som en absolutt nødvendighet? – Ja. De største endringene kommer ofte først når man opplever en stor krise. Fordi da er det ikke mulig å fortsette å leve som du har levd før. Når det gjelder psykisk helse spesifikt, så lider de aller fleste av en frykt for visse følelser og de har en motstand mot psykisk smerte. 

Å fjerne smerten

Han tenker ikke på psykisk lidelse som å ha negative følelser. Snarere synes han at psykisk lidelse oppstår når man prøver å flykte fra følelsene.
– Mange prøver da å finne noe som tar vekk smerten. Det psykoterapeutiske perspektivet er nesten snarere at «du er heldig som har den smerten, fordi det er inngangsporten til en rikere og dypere forståelse av deg selv. Du må følge den smerten, ikke prøve å komme unna». 

Mange som kommer til behandling opplever derfor å bli skuffet over at det ikke er noen «quick fix». 
– Vi som jobber innenfor psykisk helsevern ligger under sykehuset, og sykehuset er et sted der man skal reparere skader sånn at man får det bedre. Altså kan behandlingen i psykisk og fysisk helse tilsynelatende ofte ha to ganske ulike tilnærminger. Samtidig kan det være ganske smertefullt å trene seg opp etter skader. Der også handler det mye om å stå i det. Det kan minne om holdningen jeg har til psykisk helse – du skal ikke gjemme deg for denne smerten. Det er nok mange som kommer med håpet om at jeg skal vise dem veien til et sted der det ikke er smerte.

Psykologen skiller mellom det å være på flukt fra en ytre situasjon som er farlig, og det å flykte fra vonde følelser.
– I en ytre, farlig situasjon, vil det være klokt å gjemme seg. Når man derimot er på flukt fra seg selv, vil man før eller senere få et symptom. Fordi du blir så sliten av å flykte. Og da må du møte det. 

Når behandling kommer til kort

– En del pasienter med helse og livsstils-utfordringer får gode råd og verktøy til hvordan de kan bli bedre. Likevel kan det være vanskelig å gjennomføre. Hva kan det handle om?
– Møter man en krise og man bør legge om livsstilen dramatisk, og du likevel ikke gjør det, så handler det antakelig om noe som ligger i det mentale og det følelsesmessige. Er det noe i mitt psykologisk ubevisste som holder meg tilbake? Er det noe med mitt syn på meg selv?

Han bruker overvekt som et eksempel.
– Hvis en person lider av overvekt, og ikke klarer å gå ned i vekt, kanskje det ligger en form for psykologisk beskyttelse i å være overvektig? Noen mennesker går alltid opp igjen i vekt, etter en viss tid. Det kan være at det å få blikk fra andre mennesker og bli sett på som attraktiv, kan oppleves som skremmende for noen. Kanskje har de opplevd overgrep eller har traumer fra relasjoner. Det å være stor kan da bli et slags skjold, man får ikke oppmerksomhet som attraktiv.

Komplekse årsaksforhold

Risholm Liverød understreker at et hvert problem kan ha tusenvis av årsaker. 
– Du bør kjenne til så mange årsaker som mulig, for å finne en konstruktiv vei videre. Vi mennesker ligner på chatGPT i den betydning at psyken og følelsene ligner en sort boks der svært mange mennesker har vært med på å påvirke og legge inn sine algoritmer. Til sammen utgjør dette det svaret som chatGPT gir oss når vi stiller spørsmål. Ingen forstår lengre hvorfor den svarer som den svarer. Det synes jeg likner på et menneske. Det er så mange mennesker som har påvirket oss til å bli oss. Det har skapt algoritmer. Det å gå i terapi, å endre seg, handler i en freudiansk forstand om å gjøre det ubevisste bevisst. 

I en IT-forstand kan vi beskrive det som å ta opp en og en algoritme, og se hvordan hver av dem påvirker helheten, fortsetter han.
– Når du har funnet én algoritme, ser du at det også er tusen andre algoritmer som påvirker den avgjørelsen. Det å kjenne så mange fasetter som mulig av sin egen motivasjon og egne drivkrefter og ha en nysgjerrighet på det, kan hjelpe til å komme ut av slike stagnasjoner. 

Å feire det ufullkomne

Psykologen opplever at en del mennesker er uhensiktsmessig preget av et sunnhetsideal og ufeilbarlighet, der alt som er usunt blir feil.
– Jeg har en slags kjærlighet for det som er feil, det skakke, det livsbejaende. Vinguden Dionysus kan være et symbol på det. Eksempelvis det å være på nachspiel. For meg har det vært verdifullt, selv om jeg vet jeg må opp tidlig dagen etter. Det er noe spontant og livsbejaende ved det. 

Dette handler dypere sett om en balanse mellom kaos og orden.
– Noen mennesker er så opptatt av orden og har strenge regimer over alt. De har glemt hvordan det er å virkelig føle seg levende, de trenger mer kaos. Det andre ytterpunktet er de som har mye kaos og ikke orden på noe, de må mer over på orden-siden. Balansen mellom orden og kaos er viktig for meg, både yrkesmessig og personlig. Eksempelvis søker jeg ofte det kaotiske og ufullkomne i musikk. Fordi det veier opp for et litt strengt ordensregime som ligger latent i meg og som er del av det systemet jeg er del av, avslutter psykologen.