Sondre Risholm Liverød forteller om hvordan det kan være viktigere å forstå seg selv, enn å umiddelbart skulle få til en endring.
 – Det å oppnå større selvforståelse vil i seg selv skape endringer, hevder psykologen. Han forteller også at viljestyrke er en begrenset ressurs og han belyser mekanismene bak hvordan vi tappes for viljestyrke. Han understreker at gode rutiner gjør det lettere å opprettholde gode vaner. 

– Hvilke faktorer er det som muliggjør bærekraftige endringer over tid?
– Man går enten adferdspsykologisk til verks, eller man går mer eksistensiell-psykologisk til verks. Det å ha aksept og nysgjerrighet overfor ens egne mørke sider er et mer eksistensialistisk perspektiv. Hvis jeg klarer å være nysgjerrig overfor alt som foregår på innsiden, så vil jeg unektelig komme til å endre meg. Fordi jeg da ser stadig mer av meg selv, og jeg kan ikke «ikke-se» det. Det som er sett, kommer til å spille en rolle i neste avgjørelse. Det er det Sigmund Freud (psykologifagets far) mener når han snakker om å gjøre det ubevisste bevisst. 

Å integrere aggresjon

Man trenger ikke å aktivt tenke «denne innsikten skal jeg bruke for å endre livet mitt», hevder psykologen.
– Når det som vi tidligere forsøkte å unngå, kan bli sett tydelig, så vil det i seg selv føre til endring. Det handler om et mot til å møte sine mørke sider. Hvis man virkelig utforsker sine mørke sider, vil man se hvordan det å holde det på avstand saboterer deg, sier psykologen, og trekker fram det å være redd for ens egen aggresjon som et eksempel.

– Du vil se hvordan frykten for egen aggresjon gjør at du synes det er vanskelig å sette grenser. Du vil erkjenne at når du er redd for det aggressive, så gjør du det til noe «ikke-meg» og peker på andre som er aggressive, eller du drømmer om monstre som jager deg. Du har unødig mye redsel i livet, fordi du mangler kontakten med det aggressive. Så lenge du ikke bevisst tar i bruk den aggressive komponenten, som egentlig er veldig livskraftig, så mangler du drivkraften til å føre livet ditt i en riktig retning. Du kan ikke bruke den drivkraften som kunne vært noe veldig vitalt i livet ditt, fordi du har gjort den til noe «ikke-deg». His du våger å se på alt det aggressive i deg selv, kan du gjenerobre den typen følelser. 

Det å være genuint nysgjerrig på alle sider av seg selv, er den eksistensiell-psykologiske hovedtilnærmingen til å få til endringer.
– Uten at man jobber med endring direkte. Endring kommer som en konsekvens av å bli et mer helt, bevisst menneske. 

Å redusere antall valg

Et adferdsmessig psykologisk blikk vil være å se vanskeligheten med å få til endringer som uttrykk for å tenke kortsiktig i motsetning til langsiktig. Du gjør det som føles godt i øyeblikket og gir deg en umiddelbar behovstilfredsstillelse – som ofte kolliderer med de langsiktige målene. Altså handler det mye om selvdisiplin og innstilling, sier Risholm Liverød, og legger til at han er ganske disiplinert selv. Han vil samtidig problematisere begrepet selvdisiplin.
– Kanskje jeg snarere skjønner at jeg mangler disiplin og jeg ser meg selv og mitt indre som et slags demokrati, der det er veldig mange stemmer som ønsker å være med på å ta avgjørelser. Og så prøver jeg, så langt det lar seg gjøre, å ta noen overordnede avgjørelser, slik at det ikke stadig vekk er mye jeg må ta stilling til.

Skap kontinuitet og gode rammer

Han trekker fram fysisk trening som et eksempel.
– Jeg har fra oppveksten aldri hatt noen identitet i styrketrening. Jeg har hatt det i fotball, men klarer ikke lenger å spille det, på grunn av alder og skader. Jeg har nå bestemt at styrketrening er noe som beriker livet mitt på sikt, selv om det kan være ubehagelig der og da. Derfor har jeg gjort fysisk trening til et ikke-valg. Jeg har lagt opp livet slik at det skjer hver dag, på det samme tidspunktet. Da har jeg hacket det på den måten at friksjonen for å trene er veldig lav. Jeg har til og med laget en treningsgruppe på jobb, som venter på at jeg er med i den treningsgruppa, med andre pasienter på stedet, som også trenger dette. 

Med mindre han blør fra et åpent sår, spyr aktivt eller sitter i en sykebil, så skal han være i den treningsgruppa. 
– Det er lett å begynne å tenke «jeg har mye å gjøre, jeg skulle ha skrevet i noen journaler» osv. Med en gang jeg begynner å forhandle med meg selv foran en slik situasjon, så vil jeg i mange tilfeller komme ut på den siden der jeg ikke trener, og stabiliteten og kontinuiteten blir ødelagt. 

Viljestyrken er begrenset

– Det kan altså være effektivt å skape en ytre struktur som innebærer sosial forpliktelse, tilretteleggelese av omgivelsene og at aktiviteten skjer på et fast tidspunkt. Dette er på mange måter en coaching-liknende tilnærming. 

– Ja. Jeg har dessuten forstått og lest at viljestyrke er en begrenset ressurs. Det er noe vi har og som vi kan bruke, men det er også noe som kan bli brukt opp. Det er med viljestyrken litt som med pengene våre. Særlig i dyrtid bør vi tenke over hva vi bruker pengene på. På samme måte bør vi lage rutiner slik at vi ikke må bruke unødig mye viljestyrke. 

Det er gunstig om vi kan gjøre gode rutiner om til noe som ikke krever viljestyrke.
– Hvis jeg i forkant har bestemt at trening er noe jeg gjør, så krever det ikke så mye viljestyrke hver gang jeg skal trene. Jeg må ikke ta meg sammen, bestemme meg for å gjøre det. Det har blitt noe jeg automatisk gjør på slutten av hver arbeidsdag. Hvis det stemmer at viljestyrke er en ressurs som kan gå tom, så vil jeg si at mange av oss misbruker viljestyrken vår i veldig høy grad. Det er et adferdspsykologisk/nevrobiologisk perspektiv som man bør ta med i betraktning når det gjelder endring av adferd. 

Slik tappes vi for viljestyrke

Han trekker fram «reddikstudien» for å belyse dette. I studien er det tre grupper, der deltakerne er fastende og kommer inn i et rom, men på litt forskjellige premisser. Den først gruppa kommer inn i et rom der det er nybakte boller. I den andre gruppa er det reddiker og nybakte boller. I den tredje gruppa er det ikke noe mat i det hele tatt. 
– I rommet der det er boller får de beskjeden «forsyn dere, dere er sikkert sultne.». I rommet med både reddiker og boller får de beskjeden «dere kan spise reddikene, men ikke bollene, de er ikke til dere. Så de må dere holde dere unna». De lukter på bollene, men spiser dem ikke. Den siste gruppa kommer inn i et rom der det ikke er noe mat i det hele tatt. De skal bare sitte der.

Selve studien begynner når de tre gruppene i etterkant skal løse en oppgave som ikke har noen løsning.
– Da blir spørsmålet «hvor lenge holder du ut?» Det er et spørsmål som handler om graden av viljestyrke. Da viser det seg at gruppene som enten har fått lov til å spise boller eller ikke har fått noe mat, holder ut i ti minutter lengre enn den gruppa som har brukt viljestyrken sin på å ikke spise boller. De som har blitt fristet og har holdt seg unna bollene, har altså brukt mye mental energi på å ikke spise boller. 

Smarttelefonen utlader viljestyrken

Psykologen tror at mobilen er det største sluket for viljestyrken i vår tid.
– Selv ved å ha den liggende i rommet, må man bruke mental energi på å ikke sjekke den. Det er som om den utlader deg for viljestyrke ved at du må konsentrere deg om å ikke bruke den. Jeg tror det fungerer på samme måte som med bollene som ikke kunne spises, altså at mobilen lang på vei kan forklare hvorfor så mange mennesker føler seg slitne og utmattede. De færreste av oss har veldig tunge jobber, likevel opplever mange en utmattelse. 

Spar på kreftene

– Å tilrettelegge omgivelsene i hjemmet og på jobben slik at de er harmoniske og understøtter gode valg, kan være en støttende faktor. Når man derimot beveger seg ute i samfunnet, eksempelvis i et bymiljø eller i en butikk, er det mange impulser som kan trekke oss i forskjellige retninger. Hvis man ikke har tatt noen tydelige overordnede valg selv, så blir man lett påvirket og må hele tiden vurdere de forskjellige valgmulighetene. 
– Ja, det blir et perspektiv av «hvordan kan jeg spare på kreftene»? Å spare krefter vil jeg få til hvis timeplanen min er ganske rutinert. Jeg forholder meg til mange rutiner i hverdagen. Det ville eksempelvis være vanskelig å få til trening etter jeg har kommet hjem, fordi det er vanskelig å lage en god struktur for det. Barna skal kjøres hit og dit, og så trener jeg et fotball-lag. Det er så mange forstyrrelser og prioriteringer som kommer til å overgå at jeg selv får trent, avslutter psykologen.

I del 4 vil Sondre Risholm Liverød fortelle om viktigheten av at klienten selv må være motivert for endring.